Noen har krenket flertallet av muslimer ved å tegne Muhammed. Når en føler seg krenket blir en sint, når en blir sint mister en kontrollen, og når en mister kontrollen brenner en ned ambassader og truer med å drepe Dansker og andre vestlige borgere som tilfeldigvis er født i et land med presse frihet. Det spiller nesten ikke noen rolle hvem det er: ”Hadde du vært Dansk hadde vi drept deg” – var en avis overskrift i Dagbladet.
Det er aldri hyggelig å bli såret, og vi bør alle prøve å la være å fornærme hverandre for fornærmelsens skyld. Nå blir jo folk fornærmet av svært forskjellige ting, derfor hender det nok at vi stadig fornærme noen uten at det er vår intensjon. Noen vil ikke bli fornærmet av ting som andre blir døds fornærmet over. Dette ser vi tydelig i disse dager.
Er det så jeg som skal tilpasse meg all verdens grader og varianter av hva som er fornærmelser? Skal jeg tilpasse meg mine omgivelser, og andre menneskers varierende følsomhet? Hvis svaret her er ja, vil ikke da mine muligheter for å ytre meg om forhold som jeg definerer som vesentlige kunne bli sterkt begrenset? Vil ikke den som krever min respekt for sine følelser, sin tro og kultur i realiteten begrense og sensurere ytringer og på den måten hindre en åpen meningsutveksling om forhold som er av grunnleggende betydning for millioner av mennesker?
Eller skal vi definere vårt eget nivå for akseptabel atferd, og la det være opp til omgivelsene våre å velge hvordan de skal reagere på oss? Og vil en slik vurdering av hva som er akseptabelt være den samme uavhengig av hvor i verden vi befinner oss?
Jeg ser for meg at jeg som gjest eller innvandrer i ett annet land i større grad enn i mitt eget land bør tilpasse meg kulturen og tradisjonene til de som bor der jeg er gjest.
Men i lys av hendelsene etter karikaturene av Muhammed, dukker det opp spørsmål om religionene, eller en spesiell religion har en særlig rett på respekt fra oss alle? Respekt er slik jeg ser det noe du gjør deg fortjent til å motta, ikke noe du kan kreve eller true deg til.
Så du kan si det var respektløst å publisere tegningene av Muhammed, men i et fritt samfunn må det være lov til å komme frem til det standpunktet at jeg for eksempel ikke har noen respekt for verken Kristendommen eller Islam. Jeg har respekt for de menneskene som sier de er Kristne eller Muslimer, men ikke for deres religioner.
Hvor mange ganger gjennom historien har ikke religionen prakket sine Dogmer, lover og regler om alt mellom himmel og jord på millioner av mennesker, og krenket individets rett til å velge fritt hvordan det vil leve sitt liv og hva det skal tro på? Religionene står bak tortur, mord, kroppslemlestelser, og psykologisk terror i stor skala. I dette lyset blir det å påberope seg Allah – eller Gud som vi sier, og å påstå å være Guds representanter på jord ganske freidig. Å gi seg ut for å vite mer enn andre om gud er en utspekulert og gammel metode for å få makt over andre mennesker på.
Når en i tillegg missbruker denne makten til å piske opp hat mot andre mennesker, og å oppfordre til å drepe andre mennesker i Guds navn, som martyrer, da bedriver du i virkeligheten den verste form for blasfemi som finnes!
Jeg respekter fult ut at Muslimer ikke tegner Muhammed (selv om noen gjør det), fordi det strir mot deres tro, men jeg er ikke Muslim og tegner hvem jeg vil. Som muslim har du en total respekt for Muhammed, og det må du gjerne ha, men for meg var han bare en ambisiøs mann som var interessert i politikk og religion. Og det at du er muslim gir deg ingen rett til å fortelle meg hvem jeg kan eller ikke kan tegne, hva jeg skriver og hvordan jeg lever. På samme måte som jeg respekter at du har respekt for Muhammed, forventer jeg at du respekterer min rett til å betrakte han som en forfører med militære og politiske ambisjoner og intet mer. Av dette følger at jeg heller ikke har noe respekt for Koranen, men jeg respekterer at du har det. For meg er den som en gammel bok skrevet av mennesker til mennesker.
Som muslim har du blitt opplært til å tenke at koranen er hellig og kommer fra Gud, og hvis du er helt ærlig tør du ikke å tenke en eneste kritisk tanke om verken profeten eller Koranen. Du er blitt ett offer for tankelammelsen. Det er farlig å tenke, og strengt talt ikke nødvendig siden alle tanker av betydning allerede er tenkt, og skrevet ned i Koranen.
Her er allikevel 2 grunner til å tvile på Koranen: – Hvem har sagt at den er overlevert fra Gud til Mohammed? Nettopp, – Muhammed selv, og hvem er det som sier at Mohammed er den største, viktigste og siste profet? – Ja, det er også Muhammed!!
En ting til som betyr mye for meg er å se på hvordan muslimene lever. Hva er innholdet i Religionen, og hvilke frukter bærer den?
Stort sett så lever de fleste muslimer som fredelige gode borgere som det er uproblematisk å forholde seg til. Det er på tross av dette mitt klare inntrykk at det er alt for mange som lever et liv i hat og vold. Det minner nesten litt om vikingenes voldsdyrkelse og Valhall når Koranen lover evig salighet til dem som blir drept i kamp for Gud. (sure 3,169). I sverdverset blir det oppfordret til å ”drepe avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!” (sure 9,5), Sikkert veldig motiverende for selvmordsbombere, – men det står også at muslimer ikke skal gjøre seg skylig i aggresjon! – ”Gud liker ikke de aggressive” (sure 2,190)
For meg ser mange muslimer svært aggressive ut, og de kommer med grove trusler om drap mot for eksempel Salman Rushdi eller Danske borgere som er helt uskyldige i saken om karikaturtegningene av Muhammed.
Tanken er nok at de gjennom sine voldelige angrep tror at de forsvarer Islam, mens de i realiteten gjør islam til spott og latter med sine handlinger. At voksne mennesker klarer å bli så sinte på grunn av noen tegninger, viser med stor tydelighet hvor lite konsistens det er i den religionen disse rasende massene sier de forsvarer. Hvordan kan noen i fult alvor tro at Gud eller Muhammed ofrer disse uskyldige tegningene en eneste tanke? Hvis Gud eller Muhammed har problemer med å svelge disse tegningene, får det vel bli en sak mellom Gud og tegneren og redaktøren i avisa som trykte dem. En ting til: Hvor har menneskene fått personlige egenskaper som humor og selvironi fra? Hvis det er fra Gud får vi jo tro at også Gud selv har noen av disse egenskapene.
Hvor blir det av viktige verdier som kjærlighet, ydmykhet, respekt, tilgivelse og den gyldene regel om at det du ønsker at andre skal gjør mot deg det skal du gjør mot dem?
Fornærmede muslimer verden over krever unnskyldninger fra land der tegningene har blitt publisert, selv om det ikke er noen land som står bak tegningene.
I de muslimske Hadith skriftene om profetens liv står det at Gud har fortalt ”dere” at skriftfolkene (jøder og kristne) forandret sin skrift og fordreide den. ”De skrev sin skrift med sine egne hender og sa: ”Den kommer fra Gud” for å selge den for litt vinnings skyld.” (Bukhari 97,25)
Så Islam har ingen motforestillinger mot å krenke Jødiske og Kristne skrifter. Bare ingen krenker deres!
Alle religioner som påberoper seg å ha monopol på sannheten må finne seg i å bli krenket av mennesker som velger å tenke selv fremfor å underkaste seg andre sine påståtte sannheter. Noen må faktisk ta belastningen det er å sette spørsmålstegn ved disse religioners påståtte hellige bøker, både ved deres faktiske historiske opphav og ved deres innhold. Dette er en rettighet et hvert fritt menneske må kunne utøve uten å bli møtt med trusler fra mennesker som påstår at de kjenner Gud og hans vilje.
Alle som påberoper seg å være ”representanter” for Guds lære, og forvaltere av hans ord og ønsker, og som på den bakgrunn forlanger detaljert innflytelse over andre menneskers hverdag, må finne seg i å tåle det frie ords kritiske lys. Slik også politikere og samfunnet ellers er i pressens søkelys.
På samme måte som jeg respekterer din rett til å mene og forkynne at Gud er stor og Muhammed hans sendebud, må du respektere min rett til å forkynne at din Gud og ditt sendebud er falske. Eller hvis du forkynner at Jesus døde på korset for at de som tror på han skal få evig liv, så må du respektere at jeg forkynner at evig frelse har mer med Jesu liv enn hans død å gjøre.
I stedet for å oppføre seg som fornærmede snørrunger, må religiøse mennesker ha så stor åndelig styrke at de ikke lar seg vippe helt av pinnen når de føler at deres tro blir krenket. De må selvsagt kunne ta til verbalt, eller skriftelig motmæle, gjerne gå i et demonstrasjonstog også, men å brenne ned ambassader og å true med vold og drap vitner om en åndelig ubalanse og manglende selvtillit som skader deres religion tusen ganger mer enn noen tegning noen gang kunne ha gjort.
Thord
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
